Hvordan fastsette topplederlønninger?

Av Knut Brundtland - 18.mar.2006 @ 17:48

Et bredt politisk flertall tyr til lovregulering for å få ned topplederlønningene. Men er forslaget praktisk, og vil det gi ønskede resultater?

Irritasjonen over manglende moderasjon og bidrag til å begrense den generelle lønnsveksten fra toppledelsen side fører til tiltak. Men er forslaget praktisk, og vil det gi ønskede resultater?
Bondevik mot Stoltenberg
Bondevik-regjeringen foreslo høsten 2003 at det skal lovfestes krav om at styret i aksjeselskaper skal utarbeide retningslinjer for fastsettelsen av lederlønninger i bedriften. Retningslinjene skal fastsettes av generalforsamlingen, og skal til dels være bindende for styret. Godtgjørelse som avtales i strid med fastsatt bindende retningslinjer skal være ugyldig, og tilbakebetales.
Stoltenberg-regjeringen har varslet at man vil legge frem en proposisjon i vårsesjonen med forslag til lovendringer på dette feltet, og understreket behovet for aksjonærinnflytelse over lederlønningene.
Generalforsamlingen skal heretter formelt og direkte involveres i fastsettelsen av lederlønningene, spørsmålet blir derfor hvordan gjøre dette på en praktisk og hensiktsmessig måte?
Generelt er det bra med åpenhet og forutsigbarhet. God corporate governance tilsier informasjon til eierne om disse spørsmål, løpende rapportering og innsyn i styrets beslutninger. Dette er allerede på plass for de børsnoterte selskapene. Men de nye forslagene går lenger.
Mer byråkratisering
Kanskje er lovregulering ok. Men først og fremst oppnår man resultater gjennom engasjement og aktivitet fra eiere, medarbeidere og tillitsvalgte i virksomheten. Aksjeselskaper er veldig ulike i virksomhet, kultur og størrelse. Noen har aktive eiere, noen har stabile eiere- andre har flyktige eiere, og noen har fraværende eller tause eiere. Å involvere eierne kan derfor virke i noen tilfeller, men er ikke alltid verken ønskelig eller nødvendig. Kanskje er forslaget særlig myntet på selskaper med betydelig innslag av offentlig eierskap. Da er vel siktemålet å tvinge lønningene ned, snarere enn å finne riktig toppleder til en hver tid. Aksjonærene kan nok tenke seg det første, uten at det går ut over det siste!
Det er fremmet et alternativt forslag om at selskapene skal opprette en aksjonærkomite for å forestå arbeidet med fastsettelse av lederlønningene. Denne komiteen skal da komme i tillegg til valgkomite, eventuell kontrollkomite og representantskap. Noen selskaper har allerede kompensasjonskomiteer utgått fra styret, men dette forslaget innebærer en ytterligere, aksjonærvalgt komite.
Med for tiden rundt 15 aktive styreverv, hvorav 9 lederverv, kan jeg fra en aktiv hverdag rapportere at jeg ikke ser noe behov for ytterligere byråkratisering i selskapsledelsen. Utfordringen ligger snarere i å aktivisere de som allerede har oppgaver og verv å utføre, enn å trekke flere inn i sentrale prosesser.
Styrets ansvar
Fastsettelse, oppfølging og tilpasning av lederlønninger etter selskapets resultater og utvikling bør være et kjernespørsmål for ethvert styre. Oppfølging av toppledelsen er forøvrig et av de viktigste bidrag styret kan gjøre for i praksis å bidra til bedriftens utvikling og kultur. Dette arbeidet bidrar også til at styret holder seg orientert om status og utfordringer i virksomheten.
Mine verv er i selskaper som preges av sterke og tydelige eiere som vet hva de vil, og som lar styret vite hva de mener. Det er også en god ide for en styreleder å holde en aktiv dialog med eierne, både om strategi og lønnsnivå. Viktigst er det at selskapet har rett ledelse i de forskjellige faser av bedriftens liv, og at det skapes en god kultur som medarbeiderne trives i. Lønninger og goder fastsettes i slike situasjoner i samråd mellom styret og eierne i alle fall.
Heller aktive eiere
Ønsket om å involvere aksjonærene i fastsettelsen av lederlønningene er vel oppstått som en reaksjon på urimelige fallskjermer, fete pensjonsordninger, frynsegoder og grådige opsjonsordninger godkjent av styrene. Mange styrer har vært svake og dovne. Det kan være slitsomt å stå i mot. Noen styrer har vært i klemma som følge av sterkt administrasjonsstyrte selskaper, kanskje kombinert med svakt eller utydelig eierskap. Det er styrene som skal kritiseres for utglidningene i kompensasjonsordningene, og svaret fra eierne bør være å bytte styre. Det krever aktivitet og engasjement fra eiernes side. Jeg anbefaler heller det enn å nedsette en komité!
Å flytte ansvar og aktivitet over til generalforsamlingen reiser spørsmål om krav til eierroller og eieransvar. Disse viktige spørsmålene får bli tema i en senere artikkel!


Kommentarer:
Postet av: Lurifaks

Problemet er ikke alene at lederlønningene er så store. Det største problemet er at ingen ser noen klar forbindelse mellom størrelsen på lønnen og den enkelte leders vesen og dyktighet.
At enkelte ledere nede på kontinentet lønnes høyt fordi kanskje 20-30 000 ansatte verdsetter dem så høyt at de går gjennom ild og vann for dem harmonerer lite med den virkelighet vi har i Norge.
Her i landet vet de ansatte knapt hva lederen heter. Og de som tilfeldigvis vet det regner vedkommende for å være en dust. Og får den ansatte fem kroner mer i timen i en annen bedrift så hopper han galant over.
Det er selvfølgelig annerledes i små virksomheter der alt blir mye tettere. Men der er lederlønningene på et helt annet nivå også.
I store private selskaper er det de profesjonelle eiere som meler kaken for seg og sine uten at små aksjesparere og fondsforvaltere kan gjøre noe med det.
Jeg velger nå likevel å stille spørsmålstegn ved om det kan være nødvendig å lønne sjefen flere mill. med ditto fallskjerm for å finne ut at arbeidskraften i uland er billigere enn i i-land.

Hva private selskaper velger å gjøre for bli deres sak, men vi kan ikke sitte rolig å se på at offentlig virksomhet tar etter med skyhøye lederlønninger helt ut av forståelig perspektiv.
Det må da være begrenset hvor mye en ?kontorsjef? i det offentlige er verdt.

Jeg ser heller ikke noen grunn til at det offentlige skal betale konsulenter tusener i timen for svadaråd
De fleste offentlige virksomheter og etater er overbefolket. Det må da være noen av dem som kan jobben sin.
Ledere må gjerne lønnes høyt. Det skulle bare mangle, det er en drittjobb der en må forsake det meste i tillegg at det går ofte på helsa løs. ( men det er jo noen som ser på det som karriere he, he lykke til)
Men poenget må jo være at når man overtar en bedrift som har verpet verdier i flere tiår med tilhørende trygge og sikre arbeidsplasser så er det for å videreutvikle den og se nye muligheter i tråd med ny virkelighet, og ikke for å legge den ned for at den skal gjenoppstå i et lavkostland.
Det som har en evne til å irritere meg er at det finnes et knippe såkalte proffe bedriftsledere som ikke har annet å bestille enn å slakte det andre har bygd opp.
En annen ting som irriterer meg grenseløst er det faktum at vi må leie inn fra utlandet helt ordinær arbeidskraft for å få utført utbygginger i oljevirksomheten.
Klarer ikke bedrifter innen stål, bygg og anlegg, stillas etc. lære opp egne ansatte, eller fronte behov overfor arbeidsmyndighetene.
Ingen må komme og fortelle meg at den innleide arbeidskraften fra utlandet er billigere enn den norske.
De har ofte høyere timelønn i tillegg til at de må læres opp til å beherske norske forhold.
På toppen av det har mange av dem fått fagbrevet sitt i posten som vi sa det i gamle dager.

Men for å komme til saken: Det er eierne som bestemmer øvre lønn for ansatte, og i offentlige selskaper betyr det generalforsamlingen.

23.mar.2006 @ 20:37
Postet av: Sudo

Hva er problemet,slutt å lage diskusjoner
om dette.Beskatt all inntekt over 3mil.
med 110%.ingen sluttpakke over en 1/2
årslønn.
Ingen opsjoner.gi samme lønnstillegg som
hovedforhandlingene til lederne.
lovfest dette.

25.mar.2006 @ 13:23
Postet av: Trygve

Hvorfor bryr folk seg så mye om hva lederlønningen er. Er folk så dumme at de tror de får mere i lønn hvis sjefen får 3 mill mindre i lønn. Der er ikke slik at man trekker et navn opp av en hatt, når man ansetter en toppsjef. Han blir valgt pga sukksess han har hatt tidligere i arbeidslivet. Dette er personer som har jobbet hardt for å nå sine mål. Folk må slutte å syte, og gjøre jobben sin.

28.mar.2006 @ 23:30
Postet av: kenneth

Poenget er som jeg ser det ikke lederlønningen i seg selv.
Problemets vesen, er fallskjermene. Man kunne også ha opprettholdt en rimelig høy fallskjerm, men når summen blir så stor. Hvorpå den vanlige mann ( eventuelt ansatte) ser for seg att man får så mye att man ikke klarer å bruke dette selv om man gikk inn for det resten av livet blir det veldig latterlig.

Hva skal man med en fallskjerm på 10 millioner.
alt over 5 millioner blir dermed rent sprøyt.

29.mar.2006 @ 15:59
Postet av: Maniac

Vi som er på "gølvet" gir vel F.. i hva generaldirektøren tjener. Det er massemediia som hauser opp dette. En generaldirektør er like langt unna oss som en lokal butikksjef i Ghana. Det eneste vi bryr oss om, er hva som er i vår lønningspose. Forutsatt er selvfølgelig at generaldirektørens lønn ikke spiser av hva vi skulle hatt, men det er vel en såkallt fantasispørsmålsstilling. Pengene er der uansett.
PS. Har det kommet noe forslag om å skattlegge stortingspolitikerene vedr. subsidiert mat i kantinen og kosttilskudd i ferier?

30.mar.2006 @ 01:32
Postet av: Mario

>Hva skal man med en fallskjerm på 10 millioner.
>alt over 5 millioner blir dermed rent sprøyt.
Vel, etter at du har blitt sparket som toppleder, kan det jo være RIMELIG vanskelig å få seg ny jobb. 5 millioner kroner er ikke så enormt mye hvis man skal leve på de pengene til man når pensjonsalder. Dessuten kan det være værdt å betale noen millioner for å bli kvitt en dårlig leder. (5 mill for en bedrift som har 100 talls milliarder i andre utgifter blir ikke all verden.)

03.apr.2006 @ 12:00
Postet av: Bjarte

Angående fallskjerm og sluttpakker:
En grunn til at noen ledere får tilsynelatende
absurde fallskjermer for slett utført arbeid, er
fordi de da gjerne slutter på dagen. Det blir
ikke noe oppsigelsestid på flere måneder, klager på urimelig oppsigelse etc.
Styret kjøper seg rett og slett fri fra ubehageligheter som i lengden kunne blitt mye dyrere for bedriften enn summen på fallskjermen.

08.apr.2006 @ 12:35
Postet av: dunderov

Eksistensen av begge har nok logisk-praktiske forklaringer. Men jeg greier ikke å se forbi at en leder sitter med mer penger hvis han for sparken/fri, enn hvis han gjør jobben sin ordentlig! De som da velger bort fallskjermen for ære og respekt for godt utført arbeid blir da "de elde riddere", hva? Er ikke dette en paradoks?

10.apr.2006 @ 10:24
Postet av: karal

Den norske kameratklubben av ledere og styreformenn (de går om hverandre) utnytter grovt dey faktum at bedriftsstyrene stort sett består av dem selv og forøvrig av pyser som ikke tør å ta sjansen på å utsette seg for kritikk ved å bryte ut av det ledervalg mønsteret som klubben forordner. Og like lenge kan de fortsette med å skrubbe hverandre på ryggen for eiernes regning.

10.apr.2006 @ 13:28
Postet av: JIF

Georg Bush, verdens mektigste mann tjente 3,9 millioner i 2005. Og han ga bort 500 tusen til veldedige formål. Han har det han trenger. Hvem trenger mer?

16.apr.2006 @ 02:25
Postet av: Kristian

Men bush får gratis mat, fly, husrom, aviser osv..:P

16.apr.2006 @ 16:43
Postet av: Harry

Mye klokt her.
God aften!

16.apr.2006 @ 22:41
Postet av: Kåre

Fallskjermer er helt nødvendig for å ha muligheten til sparke uduglige ledere. Uten fallskjermer for å kvitte seg med ledere vil bedrifter kanskje slite med uduglige ledere i mange år, og DET vil koste mange arbedsplasser det.

21.apr.2006 @ 08:58
Postet av: gjest

Gi de pengene. De fortjener de

23.apr.2006 @ 03:12
Postet av: gjest

både oppsjoner og fallskjermer er ndvendig for å forme topplederen i bedrift. For en toppleder er som den vanlige man i gata. Det viktigste er å komme hjem med en lønningspose.

En arbeidstager har muligheten med god innsats osv. til å bli forfremmet osv. Dette kan du ikke me en toppleder. Og om en toppleder gjør det bra er det kun aksjonærene som bestemmer, ergo blir oppsjoner et naturlig virkemiddel å til å gjøre en ekstra innsats.

Fallskjerm funker motsatt. Dette blir en dekning for lederen å ta risiko me bedriften. Mister han jobben synker markedsverdien.

Konklusjonen blir at begge deler er en ndvendighet for å ikke bare ha en leder, som sikkrer sin egen jobb. Lønnen blir bestemt etter markedet uansett hvor mangen ledd beslutningen må igjenom

23.apr.2006 @ 06:25
Postet av: rabiator

De høye lederlønningene er muligens en konskvens av inkompetanse hos eiere. Det er for mange ledere, og de har for høy lønn. Det er helt unødvendig og tullete.

En lov som sa at topplønen ikke kan være mer en 10 ganger minstelønn kunne kanskje ordne opp? (Finnes det ledere som har tid til å argumentere for mer enn 10x lønn?)

24.apr.2006 @ 15:18
Postet av: AT

Opsjoner er bra-Fallskjermer er en uting

Ledere får kompensert for risiko gjennom høy lønn. Opsjoner er et incentiv for at bedriften skal gå bra. Fallskjerm derimot, fungerer motsatt: man blir belønnet for å kjøre berdiften i grøfta.
Dessuten: de som virkelig trenger fallskjerm ved en avskjedigelse er neppe topplederne, men heller de andre ansatte. De blir straffet og bedriften tappet ved fallskjermer.

Hvorfor skal det være så vanskelig å si opp ledere uten fallskjerm når man lett kan gjøre det med andre ansatte?

02.mai.2006 @ 10:10
Postet av: at

Opsjoner er bra - Fallskjermer er en uting

Ledere får kompensert for risiko gjennom høy lønn. Opsjoner er et incentiv for at bedriften skal gå bra. Fallskjerm derimot, fungerer motsatt: man blir belønnet for å kjøre bedriften i grøfta. De som virkelig trenger fallskjerm ved problemer er de ansatte. Bedriften tappes unødvendig ved fallskjermer.

Hvorfor skal det være så vanskelig å si opp ledere uten fallskjerm når man lett kan gjøre det med andre ansatte?
Fallskjermer er for feiginger!

02.mai.2006 @ 10:13
Postet av: at

Opsjoner er bra - Fallskjermer er en uting

Ledere får kompensert for risiko gjennom høy lønn. Opsjoner er et incentiv for at bedriften skal gå bra. Fallskjerm derimot, fungerer motsatt: man blir belønnet for å kjøre bedriften i grøfta. De som virkelig trenger fallskjerm ved problemer er de ansatte. Bedriften tappes unødvendig ved fallskjermer.

Hvorfor skal det være så vanskelig å si opp ledere uten fallskjerm når man lett kan gjøre det med andre ansatte?
Fallskjermer er for feiginger!

02.mai.2006 @ 10:13
Postet av: at

Opsjoner er bra - Fallskjermer er en uting

Ledere får kompensert for risiko gjennom høy lønn. Opsjoner er et incentiv for at bedriften skal gå bra. Fallskjerm derimot, fungerer motsatt: man blir belønnet for å kjøre bedriften i grøfta. De som virkelig trenger fallskjerm ved problemer er de ansatte. Bedriften tappes unødvendig ved fallskjermer.

Hvorfor skal det være så vanskelig å si opp ledere uten fallskjerm når man lett kan gjøre det med andre ansatte?
Fallskjermer er for feiginger!

02.mai.2006 @ 10:13
Postet av: ?

Opsjoner er bra - Fallskjermer er en uting

Ledere får kompensert for risiko gjennom høy lønn. Opsjoner er et incentiv for at bedriften skal gå bra. Fallskjerm derimot, fungerer motsatt: man blir belønnet for å kjøre bedriften i grøfta. De som virkelig trenger fallskjerm ved problemer er de ansatte. Bedriften tappes unødvendig ved fallskjermer.

Hvorfor skal det være så vanskelig å si opp ledere uten fallskjerm når man lett kan gjøre det med andre ansatte?
Fallskjermer er for feiginger!

02.mai.2006 @ 10:14
Postet av: ?

Opsjoner er bra - Fallskjermer er en uting

Ledere får kompensert for risiko gjennom høy lønn. Opsjoner er et incentiv for at bedriften skal gå bra. Fallskjerm derimot, fungerer motsatt: man blir belønnet for å kjøre bedriften i grøfta. De som virkelig trenger fallskjerm ved problemer er de ansatte. Bedriften tappes unødvendig ved fallskjermer.

Hvorfor skal det være så vanskelig å si opp ledere uten fallskjerm når man lett kan gjøre det med andre ansatte?
Fallskjermer er for feiginger!

02.mai.2006 @ 10:14
Postet av: Olav

Hva er problemet? Er styret villig til å betale mye for å få en god leder, er det vel deres fulle rett å gjøre det?

Nekt høye lederlønninger, øk skattene, gjør hva dere vil - økt utflagging er en realitet!

05.jul.2006 @ 06:23
Postet av: R f


www.hisingen.se

25.sep.2007 @ 13:12

Skriv en ny kommentar:

Navn:
Husk meg ?

E-post:


URL:


Kommentar:


Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://app.nettblogg.no/trackback/ping/947515

Knut Brundtland

Knut Brundtland er den største styregrossisten på Oslo Børs med hele fem styreverv. Til tross for sin unge alder har han i en årrekke vært en av de mest fremtredende forretningsadvokatene i Norge. Han har toppet en rekke kåringer, blant annet Chambers Global som rangerte han på topp to ganger som den beste advokaten innen feltet emisjoner, fusjoner og oppkjøp. For tiden er han blant annet styreformann i børsnoterte Bluewater, hedgefondet Futuris, Try Reklame og styremedlem av Revus, Bergesen, Norgani. Brundtland er også meget kunstinteressert og sitter i styret til Astrup Fearnley Museet. For litt over ett år siden leverte han inn sin advokatbevilling for å bli styregrossist på heltid.

hits