Hvordan fastsette topplederlønninger?

Av Knut Brundtland - 18.mar.2006 @ 17:48 - Kommentér

Et bredt politisk flertall tyr til lovregulering for å få ned topplederlønningene. Men er forslaget praktisk, og vil det gi ønskede resultater?

Irritasjonen over manglende moderasjon og bidrag til å begrense den generelle lønnsveksten fra toppledelsen side fører til tiltak. Men er forslaget praktisk, og vil det gi ønskede resultater?
Bondevik mot Stoltenberg
Bondevik-regjeringen foreslo høsten 2003 at det skal lovfestes krav om at styret i aksjeselskaper skal utarbeide retningslinjer for fastsettelsen av lederlønninger i bedriften. Retningslinjene skal fastsettes av generalforsamlingen, og skal til dels være bindende for styret. Godtgjørelse som avtales i strid med fastsatt bindende retningslinjer skal være ugyldig, og tilbakebetales.
Stoltenberg-regjeringen har varslet at man vil legge frem en proposisjon i vårsesjonen med forslag til lovendringer på dette feltet, og understreket behovet for aksjonærinnflytelse over lederlønningene.
Generalforsamlingen skal heretter formelt og direkte involveres i fastsettelsen av lederlønningene, spørsmålet blir derfor hvordan gjøre dette på en praktisk og hensiktsmessig måte?
Generelt er det bra med åpenhet og forutsigbarhet. God corporate governance tilsier informasjon til eierne om disse spørsmål, løpende rapportering og innsyn i styrets beslutninger. Dette er allerede på plass for de børsnoterte selskapene. Men de nye forslagene går lenger.
Mer byråkratisering
Kanskje er lovregulering ok. Men først og fremst oppnår man resultater gjennom engasjement og aktivitet fra eiere, medarbeidere og tillitsvalgte i virksomheten. Aksjeselskaper er veldig ulike i virksomhet, kultur og størrelse. Noen har aktive eiere, noen har stabile eiere- andre har flyktige eiere, og noen har fraværende eller tause eiere. Å involvere eierne kan derfor virke i noen tilfeller, men er ikke alltid verken ønskelig eller nødvendig. Kanskje er forslaget særlig myntet på selskaper med betydelig innslag av offentlig eierskap. Da er vel siktemålet å tvinge lønningene ned, snarere enn å finne riktig toppleder til en hver tid. Aksjonærene kan nok tenke seg det første, uten at det går ut over det siste!
Det er fremmet et alternativt forslag om at selskapene skal opprette en aksjonærkomite for å forestå arbeidet med fastsettelse av lederlønningene. Denne komiteen skal da komme i tillegg til valgkomite, eventuell kontrollkomite og representantskap. Noen selskaper har allerede kompensasjonskomiteer utgått fra styret, men dette forslaget innebærer en ytterligere, aksjonærvalgt komite.
Med for tiden rundt 15 aktive styreverv, hvorav 9 lederverv, kan jeg fra en aktiv hverdag rapportere at jeg ikke ser noe behov for ytterligere byråkratisering i selskapsledelsen. Utfordringen ligger snarere i å aktivisere de som allerede har oppgaver og verv å utføre, enn å trekke flere inn i sentrale prosesser.
Styrets ansvar
Fastsettelse, oppfølging og tilpasning av lederlønninger etter selskapets resultater og utvikling bør være et kjernespørsmål for ethvert styre. Oppfølging av toppledelsen er forøvrig et av de viktigste bidrag styret kan gjøre for i praksis å bidra til bedriftens utvikling og kultur. Dette arbeidet bidrar også til at styret holder seg orientert om status og utfordringer i virksomheten.
Mine verv er i selskaper som preges av sterke og tydelige eiere som vet hva de vil, og som lar styret vite hva de mener. Det er også en god ide for en styreleder å holde en aktiv dialog med eierne, både om strategi og lønnsnivå. Viktigst er det at selskapet har rett ledelse i de forskjellige faser av bedriftens liv, og at det skapes en god kultur som medarbeiderne trives i. Lønninger og goder fastsettes i slike situasjoner i samråd mellom styret og eierne i alle fall.
Heller aktive eiere
Ønsket om å involvere aksjonærene i fastsettelsen av lederlønningene er vel oppstått som en reaksjon på urimelige fallskjermer, fete pensjonsordninger, frynsegoder og grådige opsjonsordninger godkjent av styrene. Mange styrer har vært svake og dovne. Det kan være slitsomt å stå i mot. Noen styrer har vært i klemma som følge av sterkt administrasjonsstyrte selskaper, kanskje kombinert med svakt eller utydelig eierskap. Det er styrene som skal kritiseres for utglidningene i kompensasjonsordningene, og svaret fra eierne bør være å bytte styre. Det krever aktivitet og engasjement fra eiernes side. Jeg anbefaler heller det enn å nedsette en komité!
Å flytte ansvar og aktivitet over til generalforsamlingen reiser spørsmål om krav til eierroller og eieransvar. Disse viktige spørsmålene får bli tema i en senere artikkel!


Knut Brundtland

Knut Brundtland er den største styregrossisten på Oslo Børs med hele fem styreverv. Til tross for sin unge alder har han i en årrekke vært en av de mest fremtredende forretningsadvokatene i Norge. Han har toppet en rekke kåringer, blant annet Chambers Global som rangerte han på topp to ganger som den beste advokaten innen feltet emisjoner, fusjoner og oppkjøp. For tiden er han blant annet styreformann i børsnoterte Bluewater, hedgefondet Futuris, Try Reklame og styremedlem av Revus, Bergesen, Norgani. Brundtland er også meget kunstinteressert og sitter i styret til Astrup Fearnley Museet. For litt over ett år siden leverte han inn sin advokatbevilling for å bli styregrossist på heltid.

mars 2006
ma ti on to fr
    1 2 3 4 5
6 7 8 9 10 11 12
13 14 15 16 17
18
19
20 21 22 23 24 25 26
27 28 29 30 31    
             
hits