Opsjoner - et dårlig alternativ

Av Knut Brundtland - 13.jul.2006 @ 11:44 - Kommentér

Opsjonsbråket i statsbedrifter fortsetter i sommervarmen, og godt er det! La oss få ryddet opp i disse upresise, uoversiktlige og ubalanserte avlønningssystemene så fort som mulig ? både i offentlig og private selskaper.

Opsjoner kan ha mye for seg i en bedrifts oppstartsfase, hvor usikkerheten er stor, kontantbeholdningen slunken og fremtiden må tegnes rosenrødt. For å få flinke folk med på laget, må man da ofte ty til opsjonspakker som gjør at medarbeiderne blir rikt avlønnet hvis man lykkes. Det er en rimelig løsning som kompenserer for usikkerhet og risiko, og som balanserer satsing og belønning.

Unødvendig
Men slik er det ikke i veletablerte bedrifter som Hydro, Telenor, Yara, Cermaq og DnB NOR. Selvsagt ønsker toppledelsen seg opsjoner, gjerne som et tillegg til lønn, permisjon og bonus. Ingen kritikk til dem for at de forhandler seg fram til slike goder, som er risikofrie for innehaver og som kan gi betydelig gevinst hvis markedet og bedriften går godt.

Men hvorfor gir styrene ut slike goder? Det burde være unødvendig.

Bonus
Bonusordninger gjør samme nytten som gulrot for ledelsen. Det sentrale er at total avlønning er konkurransedyktig. Bonusordninger kan man i perioder koble aksjekurs opp mot ordningen dersom slikt fokus er ønskelig.

For øvrig er bonus langt nærmere knyttet til den enkeltes innsats, og er mer presis og fleksibel. Den fastsettes gjerne i prosent av lønn, og skaper dermed ikke slike overraskelser som man kan oppleve med opsjoner. Hvis markedet drar i vei kan det bli store penger med opsjoner, men markedsutviklingen er verdiutvikling som tilhører eierne og ikke lønnmottakerne.

Kun gevinst
Eierne tar risikoen for både tap og gevinst, men opsjonshaver kun sitter på en gevinstmulighet. Denne ubalansen i opsjonsinstrumentet er ikke sunn når man ikke betaler for opsjonen, og kan påvirke ledelsen til kortsiktige og ukloke beslutninger i strid med eiernes langsiktige inntresser.

Går satsingen bra, blir jeg rik. Går det galt, er det andre som må betale regningen. Slik kan kyniske opsjonsinnehavere tenke ? i hvert fall i andre land enn Norge!

Knytt bonus til aksje
Bonussystemer bør i tillegg gjerne kobles helt eller delvis til en plikt for mottaker til å kjøpe aksjer i bedriften til markedsvilkår. Da oppnår man virkelig det opsjonene skulle sikre ? en ledelse som tenker som aksjonærene. Ingen ledelse tenker mer som aksjonær enn de som kjøpt aksjer for egne penger, i konkurranse med fristende personlig forbruk.

Og ønsker ikke ledelsen å investere noe av sin gode lønn og bonus i bedriften, bør det være et stort tankekors for aksjonærene!


Knut Brundtland

Knut Brundtland er den største styregrossisten på Oslo Børs med hele fem styreverv. Til tross for sin unge alder har han i en årrekke vært en av de mest fremtredende forretningsadvokatene i Norge. Han har toppet en rekke kåringer, blant annet Chambers Global som rangerte han på topp to ganger som den beste advokaten innen feltet emisjoner, fusjoner og oppkjøp. For tiden er han blant annet styreformann i børsnoterte Bluewater, hedgefondet Futuris, Try Reklame og styremedlem av Revus, Bergesen, Norgani. Brundtland er også meget kunstinteressert og sitter i styret til Astrup Fearnley Museet. For litt over ett år siden leverte han inn sin advokatbevilling for å bli styregrossist på heltid.

juli 2006
ma ti on to fr
          1 2
3 4 5 6 7 8 9
10 11 12
13
14 15 16
17 18 19 20 21 22 23
24 25 26 27 28 29 30
31            
hits